The Fish ‘n’ chips story

Kay er vår britiske kjøkkensjef, tidligere bosatt i Norwich i Norfolk. Hun jobbet på et sted som heter the Assembly House, kjent for sin Fish n Chips, Afternoon Tea og Roast Dinner

🇬🇧

Etter et ølkurs på norges eldste bryggeri, fikk hun ideen om å implementere Aass-øl i røra som fisken rulles i, siden dette også er veldig populært i England

🍻

Derfor har Kay nå kombinert den opprinnelige britiske oppskriften med deilig Aass-øl, slik at Fish n Chips’en du får på Picasso er både litt internasjonal og litt lokal -laget fra bunnen, med crispy coating, tartarsaus og ertepuré.Hos oss er det en salig blanding av retter, og mange gode kokker har satt sine spor i løpet av de 34 årene Picasso har eksistert. Noen gamle klassikere, uten hokus pokus, men heller akkurat det du har lyst på når du skal vekke gamle minner. Noen franskinspirerte retter, naturlig nok

🇫🇷

Litt dansk, innført av vår tidligere kjøkkensjef Emili, med deilig hjemmelagd leverpostei og rigeligt med smør

🇩🇰

Nå har vi også adoptert noen britiske tradisjoner, med Kay som har tatt med seg Afternoon Tea og Fish n Chips til Picasso. Man kan kanskje kalle det litt schizofrent, men det er sånn vi liker det hos oss. Mangfoldig og autentisk

❤️
🤍
💙

Historien om den ydmyke lille potetbåten går helt tilbake til 1600-tallet, til Belgia, eller Frankrike, alt etter hvem du måtte tro på. Snedig nok kan det hende at potetbåten ble funnet opp som en erstatning for fisk, fremfor et tilbehør. Mens elver frøs til, og det ikke var mulig å fange noen ting, begynte resurssterke husmødre å dele poteter i båter, som skulle ligne på stekte små fisker.

Omtrent på samme tid introduserte Jødiske innvandrere fra Spania og Portugal stekt fisk for britene. Fisken ble vanligvis solgt av gateselgere som vandret rundt med store fat på magen, festet med skinnbelte over nakken . Charles Dickens refererer i «Oliver Twist» (1839), der fisken vanligvis ble servert med brød eller bakte poteter, men det var aldri tegn til den fritterte og gylne fisken enda…. Hvem var det da som hadde den geniale ideen om å forrene fisk og pommes frites?

Ryktene vil ha det til at det var en forretningsmann ved navn John Lees som allerede i 1863 solgte fisk og pommes frites fra en trehytte på et marked i Lancashire. Andre påstår at det var en Jødisk innvandrer som som solgte en fish ´n´ chip forretning i Øst-London rundt 1860. Hva man enn måtte tro på, ideen ble fanget opp, og ble populær blant massene. På den tiden, da kosthodet til arbeiderklassens kostholdet var magert og lite variert, ble fish ´n´ chips en smakfull avkobling fra den ellers så kjedelige hverdagskosten. Utsalgene dukket fort opp som paddehatter over det ganske land og ble en fast bærebjelke i det victorianske livet i England. Italienske innvandrere så køene og potensialet til en vellykket forretningsmodell, og dermed dukket det opp utsalg over hele England.

Hvordan har fish ´n´chips har blitt servert gjennom tiårene? Frem til 80-årene – For å holde prisene nede ble porsjonene vanligvis pakket i gamle aviser – en praksis som overlevde frem til 80-årene, til det ble betraktet som utrygt at maten kom i kontakt med avisblekket. 1990/2000 – Etter at avispapiret bledømt til å være upassende som innpakning av mat begynte de mer sofistikerte restaurantene og pubene å pakke maten i ´designer´ aviser: som et nostalgisk nikk til gamledager. 90-tallet, (som på 60-tallet) var fullt av arbeiderklassefolk som gjorde suksess i alle retninger av industrier som kunst, musikk, TV, film. Plutselig var fish ´n´chips blitt cool og trendy. I disse dager er det blitt en trend å servere fish ´n´chips i avispapir med fettbeskyttelse